KLIPPFISK I SÆRKLASSE

Av Jahn Otto Johansen,

Klippfiskens Førsteelsker.

Jeg er ikke så opptatt av ”Hotell i særklasse”. Klippfisk i særklasse prioriterer jeg derimot meget høyt. Og da er det en stor fornøyelse å kunne vise til de unge og driftige brødrene Jan Petter, Sindre og Jakob Dybvik i Fiskarstrand på Sunnmøre. De har tidligere ikke vært så kjent som de store kanoner i bransjen, men har nå plassert seg solid i klippfiskens førstedivisjon.

Jeg ble kjent med de to og deres kvalitetsprodukt allerede i 2000 da ”Årets beste klippfisk” for første gang ble kåret i Kristiansund. Dette er nå blitt en fast institusjon i bransjen. Å bli tildelt denne pris, som deles ut annet hvert år i byen der norsk klippfiskindustri oppstod og der tradisjonene fortsatt ivaretas, er et kvalitetsbevis. Jeg har sittet i fagjuryen tre ganger og er nå en slags ”retired Mr. Bacalao”.

Ved siste arrangement i juni 2006 hadde jeg gleden av å åpne arrangementet, holde tale på torvet ikke langt fra den berømte Klippfiskkjerring, omgitt av den underskjønne Bacalao-balletten, bidra med et avslutningsinnlegg på fagseminaret og holde aftenens festtale. Det var jo unektelig mye på en dag for en pensjonist, men når man spiser så mye klippfisk og annen sjømat som jeg, går det bra. Klippfisk gir energi og livsglede.

Men det må være kvalitet, klippfisk av ypperste kvalitet, og her har dessverre ikke Oslo og Østlandsområdet vært forvent. Men nå kan kvalitetsprodukter fra brødrene Dybvik og andre seriøse produsenter på Sunnmøre fåes hos ”Mr. Ekse himself” hos Køltzow på Aker Brygge.

To ganger prisvinner

Jakob & Johan Dybvik As befestet i 2006 sin posisjon ved å vinne det ettertraktede trofè, ”Årets beste klippfisk!”, for andre gang. Dette var fjerde kåring, og ingen andre produsenter har klart noe lignende. Med all respekt for de store i bransjen som mine gamle profesjonelle Haagensen-venner i Jangaard AS, men det er interessant og hyggelig at en David kan måle seg med en Goliat.

Dybvik-brødrenessuksess skyldes at de arbeider hardt og seriøst og at de setter kvalitet og langsiktighet høyere enn rask fortjeneste.

På tross av fogderimisunnelse 

Det er også morsomt at det er på Nordmøre at de har oppnådd denne ære. I dag er det Ålesund og de dyktige og driftige sunnmøringer som dominerer verdens klippfiskmarked, men tradisjonen og historien må ikke gå i glemmeboken, og den er det Kristiansund som representerer. I et fylke der misunnelsen mellom fogderiene kan bli temmelig intens, er det hyggelig at noen på denne måten kan bygge bro. Da er det håp for klippfisken og for verden.

Så ofte jeg kan bruker jeg Dybvik-guttenes premierte klippfisk til min spesialbacalao som ble gjengitt som ”Jahn Otto`s Bacalao” i selveste Washington Post. Den serveres i en gammel, klassisk suppebolle fra Porsgrund Porselen med oppskriften på denne bacalao som jeg vet at tusener av nordmenn har prøvd med suksess. Jeg kan knapt reise noe sted i landet uten at jeg stoppes av folk som har prøvd min oppskrift og sier seg strålende fornøyd.

Hjemme hos presidenten

Så får jeg tilføye at da jeg i sin tid spiste bacalao hjemme hos president Eanes i Lisboa og ble tildelt kommandørkorset av Infante Dom Henrique-ordenen, ga han meg det råd at før jeg falt for en av de mørkhårede og brunøyde portugisiske skjønnheter, måtet jeg forsikre meg om at hun behersket et stort antall bacalaooppskrifter, helst en forskjellig for alle årets dager.

Nå var jeg allerede godt gift med en klippfiskelskende skåning, så det holdt. Skal man følge presidentens råd og bli lykkelig resten av livet, bør man velge en livsledsager fra Skåne, Portugal eller Møre og Romsdal. Men siden bigami er forbudt får jeg klare meg med en.

Tiltrekkende og intelligent kvinner har det til felles at de elsker klippfisk og kan lave en god bacalao. Og de forstår at klippfisk ikke bare er mat. Det er også livsglede og kultur. Denne livsglede og kultur bidrar brødrene Dybvik i Fiskarstrand med.