Gamle skikker og tradisjoner knyttet til religiøse høytider står fortsatt sterkt i mange katolske land.
Middelalderkirken hadde fastedager hvor seksuelt samvær og kjøttspising var forbudt, og det var bare lov å spise «kald» mat. Fordi fisken kommer fra vannet, ble den betraktet som kald, og var derfor akseptert.
I middelalderen gjaldt dette fredager, de førti dagene i fasten samt mange andre religiøse merkedager. Alt i alt var omtrent halvparten av årets dager religiøse og dermed salttorskdager. Før det ble vanlig med innfrysing var salting og tørking av fisk, som torsk, uunnværlig.
Dermed ble grunnlaget lagt for eksport av modnede, holdbare fiskeprodukter fra Norge. En tradisjon som har vart i over 1000 år. Selv i dag er fisk fast kost i forindesler med høytider som jul og påske i katolske land.
I Portugal la folk tidlig sin elsk på den norske klippfisken. Den har blitt en del av den identiteten og mat-tradisjonene til portugiserne. Den norske klippfiskproduksjonen har vært i vekst helt siden krigen og nådde sin foreløpige topp på nesten 100.000 tonn totalt i 2014.
Portugal og Spania som en gang var verdensomspennende imperia, tok denne tradisjonen med modnet fisk med seg til flere av sine kolonier, som Brasil, Angola og de karibiske land. Fortsatt er disse store markeder for norsk klippfisk. Spesielt ser vi at brasilianerne har holdt tradisjonen med å spise klippfisk til påske, og er dermed en av de viktigste markedene for påskesalg av klippfisk
